Loven vil gagne de etterlatte, men det finnes også noen ulemper med den nye arveloven.
I 2019 vedtok regjeringen en ny arve- og skiftelov. Det antas at den nye loven vil tre i kraft 1.juli 2020.
Loven inneholder en del sentrale endringer for ektefeller og livsarvinger.
Loven inneholder en del sentrale endringer for ektefeller og livsarvinger.
Her får du en liten oversikt.
HOVEDENDRING ARVELOV
– Etter dagens arvelov kan pliktdelsarven begrenses til 1 million kroner per barn.
– Denne sumbegrensningen, som i realiteten betyr minstearven barn har krav på fra sine foreldre så lenge det finnes noe å arve, oppjusteres til 15 ganger – Folketrygdens grunnbeløp (G), som i dag utgjør ca. 1,5 millioner kroner.
– Denne sumbegrensningen, som i realiteten betyr minstearven barn har krav på fra sine foreldre så lenge det finnes noe å arve, oppjusteres til 15 ganger – Folketrygdens grunnbeløp (G), som i dag utgjør ca. 1,5 millioner kroner.
OVERGANGSREGLER
– Den nye loven har overgangsregler for testamenter som er opprettet før loven trer i kraft.
– Dette betyr at et testament som er i strid med de nye pliktdelsreglene likevel vil gjelde, dersom testator dør innen ett år etter at loven trer i kraft.
– Dersom en fra tidligere har skrevet testament der det er tatt hensyn til pliktdelsregler, vil ikke dette testamentet være ugyldig.
– Når loven nå er vedtatt, bør du vurdere å gå gjennom eget testamente som følge av de nye reglene.
FORDELER MED NY ARVELOV
– Pliktdelsarvens minimumsbeløp oppjusteres til 15 G – og ikke 25 G som tidligere foreslått – betyr i praksis at en betydelig testasjonsfrihet videreføres, noe som vil være en fordel for de som ønsker å disponere over formuen sin i et testament.
– Dagens arvelov fra 1972 og skifteloven fra 1930 samles i én lov.
– Loven er oppdatert med en forenklet og tydelig språkdrakt, noe som vil løfte brukervennligheten for folk flest.
– Pliktdelsarvens minimumsbeløp oppjusteres til 15 G – og ikke 25 G som tidligere foreslått – betyr i praksis at en betydelig testasjonsfrihet videreføres, noe som vil være en fordel for de som ønsker å disponere over formuen sin i et testament.
– Dagens arvelov fra 1972 og skifteloven fra 1930 samles i én lov.
– Loven er oppdatert med en forenklet og tydelig språkdrakt, noe som vil løfte brukervennligheten for folk flest.
ULEMPER
– For de som ønsker å testamentere til andre enn sine barn, vil ny arvelov være en ulempe, siden pliktdelsarven har økt.
Kilde vi.no