Loven vil gagne de etterlatte, men det finnes også noen ulemper med den nye arveloven.

I 2019 vedtok regjeringen en ny arve- og skiftelov. Det antas at den nye loven vil tre i kraft 1.juli 2020.
Loven inneholder en del sentrale endringer for ektefeller og livsarvinger.
Her får du en liten oversikt.

HOVEDENDRING ARVELOV
– Etter dagens arvelov kan pliktdelsarven begrenses til 1 million kroner per barn.
– Denne sumbegrensningen, som i realiteten betyr minstearven barn har krav på fra sine foreldre så lenge det finnes noe å arve, oppjusteres til 15 ganger – Folketrygdens grunnbeløp (G), som i dag utgjør ca. 1,5 millioner kroner.

OVERGANGSREGLER
– Den nye loven har overgangsregler for testamenter som er opprettet før loven trer i kraft.
– Dette betyr at et testament som er i strid med de nye pliktdelsreglene likevel vil gjelde, dersom testator dør innen ett år etter at loven trer i kraft.
– Dersom en fra tidligere har skrevet testament der det er tatt hensyn til pliktdelsregler, vil ikke dette testamentet være ugyldig.
– Når loven nå er vedtatt, bør du vurdere å gå gjennom eget testamente som følge av de nye reglene.
FORDELER MED NY ARVELOV
– Pliktdelsarvens minimumsbeløp oppjusteres til 15 G – og ikke 25 G som tidligere foreslått – betyr i praksis at en betydelig testasjonsfrihet videreføres, noe som vil være en fordel for de som ønsker å disponere over formuen sin i et testament.
– Dagens arvelov fra 1972 og skifteloven fra 1930 samles i én lov.
– Loven er oppdatert med en forenklet og tydelig språkdrakt, noe som vil løfte brukervennligheten for folk flest.

ULEMPER
– For de som ønsker å testamentere til andre enn sine barn, vil ny arvelov være en ulempe, siden pliktdelsarven har økt.

 

Kilde vi.no