Finansdepartementet opplyste i dag at boliglånsforskriften i sin nåværende form videreføres til 2024.
Weboppgjør er tilfreds med videreføring av boliglånsforskriften.
Finanstilsynet hadde foreslått å stramme inn boliglånsforskriften, ved å sette grensen for gjeld i forhold til inntekt lavere og å redusere fleksibilitetskvoten, men etter blant annet innspill fra Norges Eiendomsmeglerforbund i høringsrunden, landet departementet på at forskriften i hovedtrekk videreføres slik den er i dag.
– Vi har besluttet å videreføre bestemmelsene i utlånsforskriftene i en ny periode på fire år, men med en evaluering midtveis. På den måten gir vi både folk og banker forutsigbarhet, samtidig som det forplikter en jevnlig vurdering av om kravene er godt tilpasset situasjonen i markedet, sier finansminister Jan Tore Sanner (H) i en pressemelding
Dette er kravene for boliglån:
- Krav til egenkapital er 15 prosent av boligens verdi. Det betyr at nedbetalingslån ikke skal overstige 85 prosent av boligens verdi (maksimal belåningsgrad). For rammekreditter og lån med pant i sekundærbolig i Oslo er maksimal belåningsgrad 60 prosent, tilsvarende et krav til egenkapital på 40 prosent.
- Kundens samlede gjeld skal ikke overstige 5 ganger årsinntekt.
- Kunden skal tåle en renteøkning på 5 prosentpoeng på samlet gjeld.
- For lån med en belåningsgrad over 60 prosent skal bankene kreve avdragsbetaling.
- Utenfor Oslo kan 10 prosent av verdien av lånene banken innvilger hvert kvartal være lån som ikke oppfyller alle kravene i forskriften (fleksibilitetskvote). I Oslo kan 8 prosent av utlånsvolumet være lån som ikke oppfyller alle krav.
Kilde Nef.no
